Holmenkollmarsjen er på mange måter starten på utepuls.no da redaktøren en sen Oktoberdag i 2013 meldte seg på sitt første skirenn. Litt for å tøffe seg, og litt for å gjøre noe annerledes.

Påmeldingen ble gjennomført med blandede følelser. Hva med ski? Funker skiene jeg fikk når jeg var 13, sannsynligvis ikke «top of the class», og hva er seeding? Det står her at jeg er seedet i pulje 18? Hva betyr det?

Spørsmålene flommet over, og det ble mye googling. Altså søk på seeding, og se hva som dukker opp? Ikke mange artikler som omhandler startrekkefølge på ett skirenn. Du blir sannsynligvis veldig god på å så planter, men litt mindre klok hva dette gjelder i ett skirenn.

«Seeding er enkelt forklart puljen du settes i for å kunne gå med de som går i mest mulig likt tempo som deg selv.»

Jeg var definitivt ikke fornøyd med å stå i 18 pulje ut fra start. Jeg måtte da være i bedre form enn pulje 18, jeg som ikke engang eide ett par skikkelig ski, eller hadde gått skirenn før. Etter hvert forsto jeg at for å få bedre «seeding» måtte jeg gå ett skirenn først. Men det måtte være ett som «samarbeidet» med holmenkollmarsjen hvis det skulle telle.

Jeg fant derfor ett annet skirenn jeg kunne gå bare noen helger i forveien, og meldte meg på. Jeg skulle vel være i bedre form enn pulje 18.

En lang historie kort. Jeg fylte en camelback med energidrikk, droppet første drikkestopp. Gikk tom, ble forbigått av en eldre dame som tilbød meg en energibar. Jeg takket høflig nei av ren stolthet. Det ble en lang reise mot mål.

Men, jeg lærte mye under mitt aller første skirenn.

• Camelback med energidrikk fryser, det er også mye syre i energidrikk som du ikke ønsker under høy anstrengelse.
• Tom for energi er kjipt
• Jeg var absolutt ikke i mitt livs form.
• Jeg måtte ha nye ski.
• Jeg ble seedet inn i gruppe 16

Hjemme etter dette skirennet, og med Holmenkollmarsjen rett rundt hjørnet var det mye å ta tak i. Her måtte det googles mer.

• Hvordan unngå og gå tom for energi?
• Hvilke ski skal man ha?

For ikke å gå tom under skirenn.

1. Drikk og ta deg tid på hver eneste drikkestasjon. Det du eventuelt taper her henter du lett inn igjen ved å ikke gå tom.
2. Begynn å spise eller «carbo loade» i forkant. Her er det viktig å spise mye karbohydrater. Dette er en veldig god grunn til å gå skirenn. Her kan du fråtse, og viktig at man ikke går og er sulten 3-5 dager før ett skirenn.
3. Drikk masse vann i forkant. Sliter du med kramper kan det være lurt å drikke en drikk som du får kjøpt på de fleste sportsbutikker som heter «Ringer». Denne hjelper deg og fylle væske- og saltlagrene i kroppen.

– Besøk en lokal sportsbutikk for å få tips til valg av ski. På mindre sportsbutikker er ofte servicen, og kunnskapen vesentlig høyere enn hos de store kjedene, og det vil være større sannsynlighet for at du får riktige ski til nettopp deg.

Å få ski som er riktig tilpasset deg er natt og dag, og ga iallfall meg en helt ny skiopplevelse. Ofte matcher de mindre kjedene også prisene hos de større kjedene om du kjøper pakke.

Klokken var tiiidlig lørdag morgen da jeg satte meg på toget inn til hovedstaden. Frokost på Egon før bussen tok meg videre rett inn i Sørkedalen. Hva hadde jeg gjort? Løypa til Holmenkollen var 52km, og nå sto jeg her på startstreken. Fra start var det en god ånd over hele arrangementet. Snille frivillige fra skiforeningen som hjalp meg. God stemning med musikk og andre som også lurte på hva de gjorde der.

Det var tungt opp bakkene i Sørkedalen. Bakkene føltes uendelige, men siden jeg gikk blant mennesker som gikk i mitt tempo var jeg ikke den eneste som syntes dette var litt tungt. Følelsen ble raskt bedre når vi nærmet oss Heggelivann og solen tittet frem i den vakre snøkledde dalen.

Plutselig var hele den tunge turen opp dit verdt hver eneste dråpe svette, og foran oss lå spennende Nordmarka terreng med sine velkjente kuperte løyper. Nå sto det mennesker langs løypa som heiet, og matstasjonene kom som perler på en snor.

Når vi kom til Kobberhaugshytta ble vi tilbudt smågodt, og boller. Kroppen var langt fra tom slik den var noen helger tidligere. Musklene var møre, men nå begynte vi å nærme oss. Selv om du helst ønsker at det skal være flatt resten er det noe med de siste bakkene til Frognerseteren som er helt spesiell. For der går det nedover, og du får endelig litt tid til å puste før du bare skal gå seiersrunden inne på stadion.

Etter 4timer og 39minutter var målet endelig nådd, og Holmenkollmarsjen var fullført.
Følelsen av å være mørbanket, men gjennomført var uslåelig. Mikset med energien i målområdet ble det nesten euforisk, og stemmen som tidligere hadde sagt til deg at dette var det dummeste du noen gang har gjort var på ett blunk snudd til, -Neste år skal du gå fortere.

Utepuls.no ønsker deg som skal gå Holmenkollmarsjen eller har ett annet mål lykke til.

Innlegget Holmenkollmarsjen + Utepuls = Sant dukket først opp på Utepuls.no.

Coxa Carry sier om sin egen sekk, “Feel the freedom. Opplev total rørelsesfrihet, og vektløshet på dine skuldre uten gnagsår.”

Vi har testet Coxa Carry under: Ski, løping, og sykling.

Vi kan jo begynne anmeldelsen slik: Ingen flere såre skuldre. For er det en ting Coxa Carry holder så er det akkurat dette. Sekken er lett (Bare 800gram) i seg selv, og kjennes knapt på skuldrene. Sekken hviler på hoftene, og merkes knapt. Vi begynte å teste sekken allerede under Birkebeinerrennet i Mars. På de 54km over fjellet fra Rena til Lillehammer er alle deltagere pliktige til å bære en sekk som veier 3,5kg. Dette har resultert i mange såre skuldre og slitne rygger.

Glemt sekken?
I år ble det ren staking på testpersonene. Ved passering av målstreken så vi alle som fikk kontrollveid sekken sin. Vi ble nesten bekymret for at vi hadde glemt sekken i år, for det var kanpt tegn til såre skuldre eller svette rygger. Vi opplevde sekken som svært behagelig under hele løpet, og følelsen av å ikke ha noen sekk på ryggen i det hele tatt var til å ta og føle på.

Om det skulle være noe å trekke fra så er det selve kryssreimen som noen ganger gnagde litt under haka. Spesialt når du staker gled sekken litt lenger oppover magen. Dette er ifølge produsenten justeringer som kan ordnes, og det skal innrømmes at akkurat disse justeringene i forkant av birkebeinerrennet ble nedprioritert i de sene nattetimene.

Sekken ble videre benyttet under skarverennet som går i en annen stilart, og her opplevde vi overhodet ingen ubehag med kryssreimen. Videre har Coxa Carry fått være med oss på en rekke sykkel, og løpeturer.

Leverer langt over forventningen.
Generelt kan man si at Coxa Carry har levert til forventinger. Sekken oppleves som svært behagelig på alle punkter. Det hjelper utrolig mye at sekken har en rekke finurlige løsninger. Blant annet har man noen ekstra lommer som kan monteres på skulderreimene, og vi har ved en rekke konkurranser brukt posen som følger med til gels under løp. Man kan også legge inn hele to forskjellige cammelback poser i denne, og ha med seg totalt 3liter væske. Perfekt om man deltar på løp å ikke vil bære all den ekstra vekten på skuldrene.
Dette er en super sekk for mindre dagsturer, eller. Alt i alt er testpanelet enige om at dette en oppfinnelse fra Sverige som får enstort pluss i vår marg. Flere slike oppfinnelser TAKK.
Det neste må kanskje være en real tursekk for flere dagers tur. Det hadde virkelig vært behagelig å kunne bære med seg enda flere kilo uten såre skuldre. En kjapp titt på websidene til Coxa Carry viser at det er flere spennende nyheter på gang.

Vi gleder oss til fortsettelsen fra de svenske oppfinnere. Utepuls heier.

Oppdatering:
Under årets Birkebeiner fikk Team Lager 157, og Skigo XC Teams Thomas Gifstad benytte en ny prototype med ny-utviklede skulderreimer, og ment kun for drikkesystem. Testperson Thomas Gifstad (som ble nr 21), kunne melde om en helt fantastisk videreutvikling, og enda mer comfort. Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Ryktene sier at den nye sekken vil komme i salg tidlig sommer / sen vår, og er perfekt for terrengsykling og andre aktiviteter der man behøver veske som man ikke kjenner at man bærer.

TIPS: Bruk tid på og justere sekken med riktige klær før du legger ut på tur.

Les mer om produktet på deres egen side: https://coxacarry.com/sv/webshop/product/1/1/ryggsack-coxa-m10/3/1/

Innlegget UTETEST: Coxa Carry – Sekken du knapt kjenner. dukket først opp på Utepuls.no.

I skrivende stund innser jeg at dette var totalt basert på min egen “aktive” tillstand. For jeg kan love deg at den er IKKE tilstede pr dags dato. Akkurat nå er det mørkt, skikkelig mørkt, og formen er på vei til å forsvinne. Veien tilbake til treningen ser lenger og lenger ut hver eneste dag. Ikke minst er det utrolig hardt å kjenne at formen er så langt borte at det kjennes både ved blodsmak, og tung pust når man først skal ut.

100000”#%&¤%/& unnskyldninger

Det finnes 100000”#%&¤%/& unnskyldninger for hvorfor akkurat i dag er en dårlig dag å trene. Denne mest brukte er at i dag er det kanskje litt kaldt, kanskje er det litt glatt til og med. Hvis jeg tar treningen i morgen er det ikke verdens største krise. Listen er lang, og det er en kamp mot hodet hver eneste dag. Dessverre har hodet en tendens til å vinne. Spesielt hvis det er det minste tvil.

Det er utrolig enkelt og være godt i gang med treningen å fortelle andre hvor enkelt det er å starte. Det er noe annet når man selv står der hvor alle muskler i kroppen jobber imot.

Min historie

er at jeg har var en storrøyker frem til jeg var 29. Etter ett astmaanfall som fikk meg innlagt på A-Hus stumpet jeg røyken for godt. Jeg hadde brukket ankelen i vannskihopping. Dette var en idrett jeg en gang før jeg begynte å røyke var ung og lovende i. Når jeg brakk ankelen i nettopp denne sporten som ikke har så mye med kondisjon og gjøre ble det å “trene” en naturlig del når jeg skulle igang med rehab for ankelen min.  Det var ikke snakk om masse løping eller slikt, for tro meg jeg hatet kondisjonsidrett på dette tidspunktet i 2012. Rolig sykling eller roing som oppvarming og mye muskelbaserte øvelser var det det gikk i.

Jeg kom i en god treningsflyt, og plutselig dukket tanker om egne skøyteski opp. Det var noe jeg husker jeg hadde drømt om som ung, og jeg fikk tak i ett par brukte for en god pris. Nå skulle jeg jommen gå litt på ski også. Det er jo god trening for stabilitet, og balanse. Det ble noen turer tur retur frognerseteren – ullevållseter den vinteren og jeg kunne både konstatere at formen var helt sjuuukt dårlig, men at den gradvis ble bedre og bedre. Sommeren 2013 bestemte jeg meg for å prøve å løpe litt. Iallfall varme opp før jeg skulle hoppe på vannski og bestemte meg for å løpe rundt vannskivannet før hvert pass. Runden var flat og ca 1,4km. Målet var å løpe rundt hele uten å stoppe. Jeg hadde bestemt at å løpe rundt det vannet før hver tur på vannet var noe jeg skulle gjøre. Dette resulteterte i at kondisjonen gradvis ble bedre. Til slutt klarte jeg å løpe sammenhengende en runde rundt vannet, og måtte ha en real pause for å få ned pulsen før jeg skulle ut på vannet.

Høsten fulgte jeg opp med å begynne å like å løpe litt så det ble noen turer ut fra sognsvann. Denne høsten bestemte jeg meg for å melde meg på holmenkollmarsjen, og innså at jeg behøvde ett par nye klassiskski. Mine Madshusski fra 1980 som ikke var verdens mest fancy ski manglet smørelomme og alt annet en ski bør ha. Da ble jeg bitt av basillen, og etter dette har jeg trent og gått uttallige skirenn. Kanskje alle skirennene jeg skulle ønske jeg hadde gått når jeg var ung og lovende, men som jeg aldri gikk. Det tar tid å bygge kondisjon når du har passert 30 og aldri har gjort spesielt mye kondisjonsidrett tidligere i livet. Derfor ble sesongen etter en real opptur med over en times perser i de lengre rennene jeg hadde gått første året.

Hva nå?

Nå sitter jeg her, og lurer litt på hvem jeg lurer, hvorfor jeg går på ski når jeg gang på gang har forstått at toget for å bli halvgod egentlig har passert. Jeg har tryglet og bedt mn kjæreste om at årets julegave skal være som den var i fjor, en billett til vasaloppet. Men jeg lurer egentlig på om det er gjennomførbart. Formen og kroppen er langt fra der den var i fjor. I hele høst har jeg kommet opp med masse unnskyldninger for å “skulke” treningen, og det er vanskelig å finne gode nok svar på hva som er vitsen.

Det burde egentlig være åpenbart. Det er en så utrolig herlig følelse å ha gjennomført noe slikt. Det gagner deg selv og de rundt deg 100%. Man får mye mer ut av hver eneste dag, man får mye mer overskudd. Man får ironisk nok tid til enda mer. Selv med denne fasiten i hodet jobber det alikevell aktivt i mot hver eneste tanke om trening. Hvor henter man motivasjon når ikke dette er godt nok?

Jeg har i dag gjennomført min førtse skigo elghufsøkt og kan virkelig bekrefte kroppens forfall i disse “hvilemånedene”. Det er på tide å brette opp ermene og gjøre noe med dette. Derfor melder jeg meg i dag på Budorrennet. Bare for å få en skikkelig på trynet til helgen. Kanskje vekker det en stakkar forvillet skigåer. Kanskje du vil være med?

Hvis du har en historie og komme med så vil vi gjerne dele denne på utepuls.
Da kan du sende den til post@utepuls.no – merk mailen med “Motivasjonshistorie”. Kanskje har vi en utepuls jakke til den beste historien.

Fortsettelse følger. I morgen skrur jeg igjen på vekkerklokken i håp om at hodet ikke skal jobbe ifra meg. Jeg skal også legge frem treningsklærne.

Mvh Knut Lyngar / Annsvarlig redaktør utepuls.no

Innlegget Herregud så mange unnskyldninger det finnes… for å utsette treningen dukket først opp på Utepuls.no.

Vinteren betyr korte dager. Du tenkte kanskje at det var en grunn for å ikke komme seg ut? Vi forstår at det frister litt mer med en varm peis og en sofa når det er bekmørkt når du kommer hjem fra jobb. Men visste du at naturen er magisk i nattemørket? Visste du at du slettes ikke må ut med mange tusen for å få lyst opp stien eller løypene? Er det snø attpåtil blir det fort en helt ny magisk verden som åpner seg.

VI har testet to rimelige lykter fra SILVA.

SILVA Cross Trail 2x

Lykten er svært lett å sitter godt på hodet. På både løpeturene, og skiturene satt den godt på under hele turen uten å føles ubehagelig. Knappen for å slå den av å på var også veldig enkel å håndtere med hansker/hummerhansker på fingrene. Selv på en drøye 2 timers tur, hvor det var så kaldt at drikkebeltet frøs holdt lykten hele turen. Lykten har fem ulike lysmoduser å i snøen trenger du absolutt ikke ha den på sterkeste styrke som er 300lumen da snøen hjelper lyset godt.

Lykten har ett såkalt “Silva Intelligent Light” som kombinerer et sterkt fokusert langlys med et bredt lys.
Lykten er vanntett ihht IPX6-standard og kan brukes under tøffe forhold. Den tåler regn, snø og gjørme. Super også når det er kaldt!

Tekniske data:

Maksimal lysstyrke: 300 lumen
Avstandslys opptil 120 m
5 ulike lysmodus
170 gram

Konklusjon er at vi er veldig godt fornøyde med hodelykten, og at du får veldig mye for pengene om du går til innkjøp av denne.

Skal du ta ett litt større steg bør du bevege deg til

SILVA Trail Speed 2X

Dette blir som en Rolls Royce av disse to. Lykten innehar funksjonene til Cross Trail, men har vesentlig sterkere lys med hele 500lumen. Denne er veldig mye lettere enn den billigere modellen, og er kun en smal liten lampe som lyser ekstremt. Drar du på skitur med denne får du tilbake dagslyset.

Under turen får du varsel når batteriet begynner å bli lite. For å få det til å vare litt lenger kan du da slå på lyset med mindre styrke. Første gangen ble vi litt satt ut av det blinkende lyset, men etterhvert som vi forsto oss på hodelykten så vi helt klart det geniale med funksjonen. Trail Speed 2x er også utstyrt med “Silva Intelligent Light” som kombinerer et sterkt fokusert langlys med et bredt lys. Du kan velge mellom 4 ulike lysmodus og juster lyset etter terreng, vær, fart, etc. På tur kjenner du knapt at du har lykten på hodet, og begge lyktene kan lades enkelt via datamaskin eller i sigarett tenneren i bilen.

Tekniske data:

Maksimal lysstyrke: 500 lumen
Avstandslys: opptil 80 m
4 ulike lysmodus
Vekt: 62 gram
Batteritid: opptil 6 timer
Oppladbar Li-Po batteripakke

Konklusjon: Her får du MYE for pengene. Silva Trail Speed 2X kan lett konkurrere mot lyktene med mer lumen, og er like perfekt for sene joggeturer på høsten som en deilig skitur midt på vinteren.

Innlegget Vekk med korte, mørke kvelder dukket først opp på Utepuls.no.

Skulle du vurdere å ta deg en tur i løypa så stopper du den tankegangen fort med hvor “dum, du kommer til å se ut. Du har jo ikke gått på ski på mange år”. Det er 999 unnskyldninger for å droppe skituren. Men la oss se det fra andre siden. Det finnes nemlig 999 gode grunner for å spenne på seg skiene også.

La oss begynne med utstyret.

Hvis de siste minnene dine av å gå på ski er “dårlige” eller ikke tilstede? Da bør du kanskje vurdere en tur på sportsbutikken. Å gå med ski som har feil spenn dreper turen før du har begynt.

Velg den lokale butikken. De har ofte bedre ski for nettopp deg enn de større kjedebutikkene.

Ta en liten svingom bort på din lokale sportsbutikk. Jo mer “lokal” den er, jo bedre service får du mest sannsynlig. Det er klart. Handler du nye ski med feil spenn og dårlig smøresåle har du tapt allerede før du begynner turen. De mindre butikkene er ofte mer opptatt av at du skal få deg ett par gode ski, og at du skal bli fornøyd med handelen.

Yngve Sollien daglig leder på Sykkelboden Kolbotn hjelper oss med en liten huskeliste ved handel av ny skipakke:

(Dette bør du kreve at butikken gjør)

• Plukker ski tilpasset din vekt og bruk
• Måler smøresoner

(Det er også lurt av deg å få hjelp med)

• Ferdigstiller de nye skiene dine (Mette sålen, og legger på ett glidlag)
• Enkelt smørekurs

Staver for klassisk skigang bør være 20cm kortere, mens staver for skøyting bør være 10cm lavere enn din høyde (gjelder for voksne).

Yngve Sollien (Daglig leder på Sykkelboden Kolbotn) måler spenn på ett par nye ski.

Før turen.

Smøring er de flestes mareritt. Bare tanken gjør mange dårlige, men er det egentlig så vanskelig som det høres ut? Mest sannsynlig NEI.
Når du hører folk snakke om smøring, å smøretips er dette av mennesker som er spesielt opptatt av emnet. Smøring av ski til turgåing gjøres relativt enkelt. Når du får hjelp til å måle opp en smøresonene i butikken trenger du stort sett kun tre smørebokser en kloss å en klisterskrape. Disse får du ofte kjøpt i små rumpetasker bla fra Swix.

Eksempel på en enkel smørepakke som holder for de fleste fra Swix.

Påfør dagens smøring i smøresonen på skien å bruk klossen til å jevne det ut. Når du er ferdig med turen bruker du klisterskrapen å fjerner smøringen. Da er skiene klare for neste tur. Det er klart det finnes tusen måter du kan smøre skiene på, men gjør det enkelt. Det er ofte det beste for å få seg en vellykket skitur. Ta med deg tasken så du evt kan legge på ett nytt lag eller spe på med en av de andre hvis det glipper. Swix har også en egen app du kan bruke.

Det viktigste for en god skiopplevelse starter med at du får deg ett par skikkelige ski. Det handler om å ikke gjøre ting så komplisert.

At alle tanker om smøring forsvinner i det du suser innover marka med snødekte trær å hvitt så langt øye kan se er garantert. Skogen er vakker, men helt magisk på vinteren.

Skulle du allikevel bare riste på hodet av alt som heter smøring så har de fleste skiprodusenter nå laget en såkalt Skin ski. Denne har en pelslignende tøystykke i smøresonen og kan minne om en slags fell. Med disse skiene skal du kunne gå uten smøring, og er den nye generasjonen “smørefrie ski”.

Test av skinski på klikk.no

PS: Husk å kle deg etter turen. Skal du gå i litt tempo kan du ha mindre tykkelse på ytterklærne. Skal du gå en kosetur bør du ta på deg litt tykkere ytterklær. Ta med deg en sekk med litt varmt å drikke å kle deg lagvis så du kan kle av å på deg etter vær, form og føre.

Innlegget 999 unnskyldninger for å droppe skitur dukket først opp på Utepuls.no.