Ha blikket opp og frem. På denne måten oprettholder du lettere riktig holdning under løpingen.

1. Blikket
Du bør holde fokuset fremover og ikke titte ned på skoene. Ikke bare er det mer riktig for kroppeholdningen, men det er også tryggere da du ser hva som kommer foran deg og unngå fall.

2. Riktige steg
Du skal verken lande på tærne eller helen. Hvis du lander på tærne vil leggen fort bli stiv og du kan fort utvikle legghinnebetennelse. Om du lander på helen i stegene tar du for lange steg. Dette tar utrolig mye energi og er skadelig. For ett mest effektv steg skal du lande på midten av foten og rulle foten til tærne i det du tar ett nytt steg.

3. Retning
Mange beveger hofter, og føtter når de løper. Prøv å bevege tærne kun i den retningen du skal løpe. Og løpe med foten pekende inn eller ut kan føre til løpeskader.

Armene skal ha en 90 graders vinkel, og beveges i skulderleddet ikke albueleddet.

4. Hendene
Hendene kan ofte virke litt “overflødige” når du løper. Men prøv å holde armene i hoftehøyde. Armene skal ha ca 90graders vinkel. Mange som begynner å løpe har hendene oppe ved brystet. Spesielt når de blir slitne. Fakta er at du blir mer sliten av og holde armene der oppe, og dette gir unødvendig stress til nakke og skuldre.

5. Slappe hender
Når du løper skal du prøve å være så avslappet som mulig i hendene. Du kan godt knytte hendene som om du holder i ett egg, men du skal ikke knuse egget. Det kan føre til unødvendig stress i armer og nakke.

6. Holdning
Du skal være strak og rett i kroppen. Løft hodet og dra skuldrene bakover, brystet frem. Skuldrene skal være avslattep omtrent under ørene. Jo mer sliten man er jo lettere er det og synke sammen i overkroppen. Tenk på det under neste løpetur og du vil merke at du hele tiden kan justere kroppeholdningen flere ganger. Det er ofte når du er dårlig med holdningen at du vil bli ekstra sliten i korsryggen og skuldrene.  Når du er sliten skal du frem med brystet.

Ikke ta for l ange steg, men tenk at hofta alltid skal være over foten i det du setter den i bakken.

7. Armene
Armen skal svinge lett frem og tilbake fra skulderleddet, ikke i albuleddet. Tenk at hele armen er låst i 90 graders vinkel og hele armen skal pendle frem og tilbake.

8. Stegene
Prøv å ha korte ledige steg uten at du skal hoppe fra bakken mellom hvert steg. Dette er både kostnadseffektivt, og skadeforebyggende. Jo mer du “hopper” som en kenguru, jo mer slitasje påfører du kroppen. Prøv å ha ett lavt tyngdepunkt og fjær med knærne istede for at du skal hoppe til neste steg for å komme lengst mulig.

Viktigste tipset for en god løpetur.
Løp i ett rolig tempo du takler. De fleste som starter og løpe, løper ut i alt for stor fart. Da blir du fort sliten, og det vil ødelegge hele turen. Finn ett rolig tempo hvor du føler at du ikke blir så sliten i starten og følg det. Gå gjerne i motbakkene.

Innlegget 8 Tips til bedre løpeteknikk dukket først opp på Utepuls.no.

Ikke bare måtte det testes fordi det beskrives som noe uendelig hardt psykisk, men også fysisk. Hva er det som får unge, gamle, spreke, og utrente til å løpe uendelig lange avstander på hardt underlag?

Bare for ordens skyld, vi var ikke tøffe nok til å begi oss ut på ett maraton. Så hvordan alle de ekstremt råe menneskene som løper det i det hele tatt kommer seg igjennom …. WOW … Det er bare å «bøye seg i hatten».

Vi tok utfordringen på strak arm, i alle fall halvstrak da vi feiget ut og tok en halvmaraton istedenfor en helmaraton. Nå skal det sies at vedkommende har ett relativt godt grunnlag, men ikke løpt noe særlig lenger enn en halvmaraton distanse. Da i rolig tempo, og ikke konkurransetempo. Så med litt selvinnsikt var det enkel avgjørelse å tenke at ett halvmaraton var mer enn nok utfordring som debut på gateløp. Igjen, at mennesker som kanskje ikke har forutsetningene for å fullføre ett maraton allikevel gjør det er helt ekstremt imponerende. Jo lenger tid du bruker, jo mer imponerende er det faktisk.

Okey nok skryt av alle dere fantastiske menneskene som skapte liv under BMW Oslo Maraton i år, og alle tidligere år.
Det var tidlig lørdag morgen, og vi hadde takket ja til utfordringen om å løpe Oslo Maraton ett par dager tidligere. I halvsvime etter en lang uke med lite søvn var det bare å benke seg ned med frokosten med live bilder fra «Det ekte» Maratonet som allerede var godt i gang på NRK. Det var en enorm folkefest, og det var nesten litt uvirkelig at snart skulle vi løpe de samme løypene som du så var fullspekket av mennesker i alle fasonger, med supermanndrakter, og masse liv langs løypa.

Velsmurt maskineri

Etter en stor bolle med havregryn var det bare å hive seg i klærne, og komme seg ned til toget som skulle ta oss inn til Nationaltheatret, og vi skulle plutselig bli en del av folkefesten. Snart var det vi som skulle i manesjen. «Hva hadde vi sagt ja til».

Vi hadde fått utdelt noen blå tøybagger som vi skulle kunne oppbevare klærne i, og det føltes både trygt og enkelt å legge de igjen i skiftesonen foran rådhuset. Trygt fordi det sto funksjonærer og sjekket at du kun tok med baggen som matchet ditt startnummer i det du skulle ut.

Det er ingen tvil om at Oslo Maraton er ett velsmurt maskineri som kan håndtere folkemengden som deltar på ett slikt arrangement. Plutselig var vi geleidet inn mot startstreken, og til hoppende instruktører ble vi plutselig varmet opp før vi skulle ut å løpe 21,1 km i superfart.

Før du egentlig hadde summet deg hørte du speakeren telle ned; 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 PANG.

Plutselig er du veikjeglen

Løpet var i gang, og av en eller annen grunn hadde jeg blitt lurt til å tro at å legge seg i en fart som tilsa 4. 40 på kilometeren skulle være en bra åpningsfart. Det føltes ekstremt bra ut, beina var lette, og du ble nesten irritert på de som løp for sakte foran deg så du måtte løpe sikksakk. Sånn var det… De første kilometerne, helt til vi løp forbi Colosseum. Det er akkurat som du får en hammer i hodet som sier, hæhæ hva er det du egentlig holder på med. Plutselig var det alle andre som løp sikk sakk rundt deg. Når du føles ut som en veikjegle som bare står i veien for alle som vil forbi, og du innser at du ikke er i nærheten av halvveis engang. Øyeblikket du har hørt om, da du må jobbe med hodet kom jo ALT for tidlig.

Foto: Oslo Maraton

Greit, det er jo bare å fortsette. Du må bare sakke farten litt, komme litt ned i puls. Så blir det bedre. Folk i alle fasonger løper forbi deg. Målet om å komme i mål mellom 1.30 og 1.39 virker helt utopisk med den pulsen, og de beina du har akkurat nå. Av en eller annen ulogisk grunn kommer tanken om at du greier i alle fall å komme deg til rådhusplassen. Så kan du hoppe av der, og innse at du ikke er noen maraton eller halvmaratonløper. Enkelt og greit. Ok da kjører vi til Rådhusplassen.

Når du nærmer deg ser du rundt deg, og begynner å tenke på alle de fantastiske menneskene som faktisk fullfører med enda dårligere forutsetninger enn deg selv. Du har jo trossalt trent litt, og selve distansen er jo ikke problemet. Det største problemet er hvor fort du egentlig klarer dette. Jo nærmere rådhusplassen vi kommer jo mer tar tankene om å i alle fall fullføre løpet å ta over. Ikke bry seg om tiden, men inspirere og heie på alle de andre som har det enda verre enn deg. Målet er å i alle fall komme i mål under 2 timer. Så kan man forsvare det med at du heiet frem andre.

Når hodet jobber imot deg

Siste halvdel går opp og rundt st hanshaugen. Her er det litt motbakke, og på vei opp møter du ballongmannen med 1.30 tiden på vei nedover. Greit, den glapp, men nå er du så nærme. Det blir mange klapp på skulderen og irriterende «Heia, nå er du snart i mål –Kom igjen» til stakkars andre deltagere som er på vei inn mot mål i maraton distansen. Ja for du trodde vel ikke jeg løp forbi så mange halvmaratonløpere. De løp forbi meg. Plutselig dukker 19km skiltet opp, og du forstår at nå nærmer du deg mål. Titter ned på klokka, og ser at den overraskende nok er på 1.30. Oj nå er faktisk målet om å kommme inn på 1.40 reelt. 2km og 100meter skal være oppnåelig på 10minutter. Nå er det bare å sette opp dampen, og håpe på ikke alt for mange oppoverbakker som sluker tid. Heldigvis går det mest nedover selv om man tar en liten runde rundt stortinget med påfølgende liten bakke før man runder hjørnet mot oppløpet.

Det blir en kamp mot klokka dette, og det er bare å tyne ut det siste man har. Melkesyra spruter, leggene er som en fjær som står i alt for stort spenn. Klar til å bare snappe når som helst, men tiden er innen rekkevidde så her tar man alle sjanser, pulsen stiger beina går som en «looney toon» kanin under deg til ett svalestup over mållinjen.

Foto: Oslo Maraton

Du får ikke ligge der så lenge, for det kommer andre som trenger plassen til å «svalestupe» på så du blir fort geleidet videre inn i rekka så du kan få i deg litt veltrengende væske og karbohydrater.

Du rekker å se på klokka, og ser at den sier 1.39.36. HVA? Det gikk? Følelsen av tilfredstillelse overdøver alle smerter i bein, og kropp. Følelsen av å ha vært med på noe slikt er nesten som en liten «ut av dæ sjæl opplevelse». Helt rått, og ekstremt gøy.

Sett deg mål

Vi har jo tidligere snakket om dette med å sette seg mål. Det er ingen tvil om at dette er ett slikt. Skulle det ikke friste med ett helt maraton, kan man også løpe både halvmaraton og 10 for Grete under BMW Oslo Maraton.

Innlegget Vi tester Oslo (halv)Maraton dukket først opp på Utepuls.no.

Coxa Carry sier om sin egen sekk, “Feel the freedom. Opplev total rørelsesfrihet, og vektløshet på dine skuldre uten gnagsår.”

Vi har testet Coxa Carry under: Ski, løping, og sykling.

Vi kan jo begynne anmeldelsen slik: Ingen flere såre skuldre. For er det en ting Coxa Carry holder så er det akkurat dette. Sekken er lett (Bare 800gram) i seg selv, og kjennes knapt på skuldrene. Sekken hviler på hoftene, og merkes knapt. Vi begynte å teste sekken allerede under Birkebeinerrennet i Mars. På de 54km over fjellet fra Rena til Lillehammer er alle deltagere pliktige til å bære en sekk som veier 3,5kg. Dette har resultert i mange såre skuldre og slitne rygger.

Glemt sekken?
I år ble det ren staking på testpersonene. Ved passering av målstreken så vi alle som fikk kontrollveid sekken sin. Vi ble nesten bekymret for at vi hadde glemt sekken i år, for det var kanpt tegn til såre skuldre eller svette rygger. Vi opplevde sekken som svært behagelig under hele løpet, og følelsen av å ikke ha noen sekk på ryggen i det hele tatt var til å ta og føle på.

Om det skulle være noe å trekke fra så er det selve kryssreimen som noen ganger gnagde litt under haka. Spesialt når du staker gled sekken litt lenger oppover magen. Dette er ifølge produsenten justeringer som kan ordnes, og det skal innrømmes at akkurat disse justeringene i forkant av birkebeinerrennet ble nedprioritert i de sene nattetimene.

Sekken ble videre benyttet under skarverennet som går i en annen stilart, og her opplevde vi overhodet ingen ubehag med kryssreimen. Videre har Coxa Carry fått være med oss på en rekke sykkel, og løpeturer.

Leverer langt over forventningen.
Generelt kan man si at Coxa Carry har levert til forventinger. Sekken oppleves som svært behagelig på alle punkter. Det hjelper utrolig mye at sekken har en rekke finurlige løsninger. Blant annet har man noen ekstra lommer som kan monteres på skulderreimene, og vi har ved en rekke konkurranser brukt posen som følger med til gels under løp. Man kan også legge inn hele to forskjellige cammelback poser i denne, og ha med seg totalt 3liter væske. Perfekt om man deltar på løp å ikke vil bære all den ekstra vekten på skuldrene.
Dette er en super sekk for mindre dagsturer, eller. Alt i alt er testpanelet enige om at dette en oppfinnelse fra Sverige som får enstort pluss i vår marg. Flere slike oppfinnelser TAKK.
Det neste må kanskje være en real tursekk for flere dagers tur. Det hadde virkelig vært behagelig å kunne bære med seg enda flere kilo uten såre skuldre. En kjapp titt på websidene til Coxa Carry viser at det er flere spennende nyheter på gang.

Vi gleder oss til fortsettelsen fra de svenske oppfinnere. Utepuls heier.

Oppdatering:
Under årets Birkebeiner fikk Team Lager 157, og Skigo XC Teams Thomas Gifstad benytte en ny prototype med ny-utviklede skulderreimer, og ment kun for drikkesystem. Testperson Thomas Gifstad (som ble nr 21), kunne melde om en helt fantastisk videreutvikling, og enda mer comfort. Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Ryktene sier at den nye sekken vil komme i salg tidlig sommer / sen vår, og er perfekt for terrengsykling og andre aktiviteter der man behøver veske som man ikke kjenner at man bærer.

TIPS: Bruk tid på og justere sekken med riktige klær før du legger ut på tur.

Les mer om produktet på deres egen side: https://coxacarry.com/sv/webshop/product/1/1/ryggsack-coxa-m10/3/1/

Innlegget UTETEST: Coxa Carry – Sekken du knapt kjenner. dukket først opp på Utepuls.no.

Har du som bjørnene trukket litt i hi i vinter, og nyttårsforsettene for lengst er brutt er det kanskje nå en fin tid og begynne tankene om og komme seg ut igjen. Våren er nydelig, og byr på mange lukter og solsstråler som biter deg i ryggen når du først kommer deg ut. Ett godt tips er å finne frem skoene og komme seg ut i den friske vårluften.

Om det er seg sykkel, jogging eller bare en rolig tur er det viktig og starte rolig slik at du ikke pådrar deg skader eller lignende tidlig i sesongen.

3 tips for å finne tilbake til løpeformen:

1. Del prosessen med å komme tilbake i form i to trinn.
Det første trinnet er å forsiktig la kroppen din tilpasse seg stresset av en repeterende effekt. Planlegg korte, langsomme gåturer/løpeturer, helst på mykt underlag de første tre ukene. Ikke bekymre deg om å bygge kondisjon.

2. 72-timers regelen.
Bein, muskler og bindevev trenger tid til å gjenopprette og styrke som svar på stress etter hvert løp. Av denne grunn er det best å løpe sjeldnere enn du kanskje vanligvis gjør i løpet av de første ukene. Start med å løpe/gå hurtig én gang hver tredje dag er en god tommelfingerregel.

3. Lytt til kroppen din.
Ikke løp hvis kroppen er sliten. Ta heller en ekstra dag eller to med hvile om du føler smerter. Å være litt tilbakeholden her vil spare deg fra en mye lengre tvunget pause på grunn av skade.

Innlegget Våren nærmer seg med stormskritt dukket først opp på Utepuls.no.

Vinteren betyr korte dager. Du tenkte kanskje at det var en grunn for å ikke komme seg ut? Vi forstår at det frister litt mer med en varm peis og en sofa når det er bekmørkt når du kommer hjem fra jobb. Men visste du at naturen er magisk i nattemørket? Visste du at du slettes ikke må ut med mange tusen for å få lyst opp stien eller løypene? Er det snø attpåtil blir det fort en helt ny magisk verden som åpner seg.

VI har testet to rimelige lykter fra SILVA.

SILVA Cross Trail 2x

Lykten er svært lett å sitter godt på hodet. På både løpeturene, og skiturene satt den godt på under hele turen uten å føles ubehagelig. Knappen for å slå den av å på var også veldig enkel å håndtere med hansker/hummerhansker på fingrene. Selv på en drøye 2 timers tur, hvor det var så kaldt at drikkebeltet frøs holdt lykten hele turen. Lykten har fem ulike lysmoduser å i snøen trenger du absolutt ikke ha den på sterkeste styrke som er 300lumen da snøen hjelper lyset godt.

Lykten har ett såkalt “Silva Intelligent Light” som kombinerer et sterkt fokusert langlys med et bredt lys.
Lykten er vanntett ihht IPX6-standard og kan brukes under tøffe forhold. Den tåler regn, snø og gjørme. Super også når det er kaldt!

Tekniske data:

Maksimal lysstyrke: 300 lumen
Avstandslys opptil 120 m
5 ulike lysmodus
170 gram

Konklusjon er at vi er veldig godt fornøyde med hodelykten, og at du får veldig mye for pengene om du går til innkjøp av denne.

Skal du ta ett litt større steg bør du bevege deg til

SILVA Trail Speed 2X

Dette blir som en Rolls Royce av disse to. Lykten innehar funksjonene til Cross Trail, men har vesentlig sterkere lys med hele 500lumen. Denne er veldig mye lettere enn den billigere modellen, og er kun en smal liten lampe som lyser ekstremt. Drar du på skitur med denne får du tilbake dagslyset.

Under turen får du varsel når batteriet begynner å bli lite. For å få det til å vare litt lenger kan du da slå på lyset med mindre styrke. Første gangen ble vi litt satt ut av det blinkende lyset, men etterhvert som vi forsto oss på hodelykten så vi helt klart det geniale med funksjonen. Trail Speed 2x er også utstyrt med “Silva Intelligent Light” som kombinerer et sterkt fokusert langlys med et bredt lys. Du kan velge mellom 4 ulike lysmodus og juster lyset etter terreng, vær, fart, etc. På tur kjenner du knapt at du har lykten på hodet, og begge lyktene kan lades enkelt via datamaskin eller i sigarett tenneren i bilen.

Tekniske data:

Maksimal lysstyrke: 500 lumen
Avstandslys: opptil 80 m
4 ulike lysmodus
Vekt: 62 gram
Batteritid: opptil 6 timer
Oppladbar Li-Po batteripakke

Konklusjon: Her får du MYE for pengene. Silva Trail Speed 2X kan lett konkurrere mot lyktene med mer lumen, og er like perfekt for sene joggeturer på høsten som en deilig skitur midt på vinteren.

Innlegget Vekk med korte, mørke kvelder dukket først opp på Utepuls.no.