Utsikten over vakre tinnfjorden er alikevell veldig verdt det når du har har funnet den hemmelige inngangen, tatt deg over diverse myrer, og kommet deg opp til platået.

Panoramautsikt fra Lauviksnuten

Hvordan kommer du deg dit?

Selve turen befinner seg 35km øst for selve Rjukan og Gaustadtoppen. Turen er perfekt om du er i området noen flere dager, kanskje på vei hjem fra en tur til “litt” mer kjente Gaustatoppen. Den begynner litt oppe på fjellsiden på nordsiden av Tinnfjorden. Kommer du fra Rjukan fortsetter du på rv364 men tar til venstre istedenfor til høyre når veien deler seg. Mot Sandviken camping. Der kjører du lenger opp opå fjellet til du kommer til ett minneskilt om “Gml. Heie Skule”. Når du kommer til skiltet mot Heie Skule tar du av og kjører ned en grusvei.

Der ser du først ett skilt uten tekst. Kjører du litt lengre fram ser du ett skilt nummer 2 uten tekst som peker rett inn i noe som ser ut en krattskog. Det er tydelig at det en gang ble lagt ned ressurser for denne turen som en perle. Men at årenes løp, og kanskje populæriteten har satt sitt preg på “Rjukan’s svar på Preikestolen”. Turen starter på en god sti, men som bærer preg av at vegetasjonen har fått vokse fritt de siste årene. Det føles nesten som og gå igjennom en jungel, og assiosasjonene til Indiana Jones sine turer gjennom jungelen kommer fort frem på minne i det man forserer all den gjengrodde vegetasjonen. Etterhvert kommer du til den første bakken, etterfulgt av den første myren på toppen.

Selve turen

Det er litt myr, og det er litt vått enkelte steder på turen. Men alt i alt (om man ikke er redd for og bli litt våt på beina) er turen veldig enkel, og egner seg for de fleste.

Når du først har funnet stien er selve turen opp godt merket.

Fra start til mål som er den vakre utsikten er det drøye 3km. Utepuls møtte ikke ett eneste menneske på turen denne søndagen, og gjesteboken inneholdt kun ett navn fra dagen før. Så her er muligheten mange for og få seg ett spektakulært bilde med en fantastisk utsikt helt alene.

Utepuls kan på det sterkeste anbefalle turen, og samtidig håper vi at den blir freshet litt opp. Det fortjener den faktisk.
Er du i området, eller kjører forbi er det en perfekt liten kosetur. Enten for og strekke på beina, eller rett og slett for og oppleve den fantastiske utsikten.

Innlegget Turtips: Rjukan’s svar på preikestolen dukket først opp på Utepuls.no.

Gå i oppoverbakkene
Det er en myte at man måler formen i oppoverbakker. Til og med de sprekeste langrennsløperene våre går på de fleste treninger i fort tempo i bratte bakker fremfor å løpe. Det er ingen poeng i å brenne alt kruttet på første motbakke. Hvis du har på deg en pulsklokke vil du fort se at du har samme puls når du løper som når du går i en bratt bakke. Ro ned, dette er ikke her du finner formen.

Ikke stopp
Kjenner du at du blir alt for sliten, kroppen begynner å henge. Istedefor å stoppe helt opp å hente pusten igjen bør du heller skru ned ditt eget tempo ett hakk eller to. Du vil ikke merke det umiddelbart slik du ville gjort hvis du stoppet helt opp, men du må kanskje vente 30sekunder mer før du kjenenr at pulsen blir mer behagelig.

Ved og ikke stoppe unngår du at muskler, kropp og farten forsvinner, og du lærer deg å kjenne din egen kropp på en helt annen måte enn ved og bråstoppe. Dette er signaler og verktøy du må lære deg dersom du ønsker å kunne løpe kontinuerlig. Så aldri stopp helt opp.

Egnet sted
Finn ett egnet sted å begynne treningen. Mange små vann har stier rundt seg, og er perfekte å starte på. Gjerne en strekning som er mellom 1,5 til 2km lang. Første steg på denne runden må være å løpe hele strekningen kontinuerlig. Ha hovedfokus på at du ønsker å løpe hele runden uten stopp. Dette kan ta mange runder å oppnå, men her er ditt første delmål. Derfor er det viktig å finne en strekning eller runde du kan fortsette å løpe på.

Plutselig løper du 2 runder…

Innlegget Begynne å løpe? dukket først opp på Utepuls.no.

Særlig tenker du kanskje. Men når du er aktiv skilles det ut stoffer I kroppen som gjør deg lykkelig, og “høy på livet”.

Tidligere har man ikke klart å bevise virkningen av lykkestoffene, men i 2008 fikk forskerne et gjennombrudd. Endorfin skilles ut fra hypofysen og ryggmargen, og er det stoffet som gir deg en følelse av å kunne fortsette å gå eller løpe i det uendelige. Forskningen på området er begrenset, men fenomenet ble vitenskapelig dokumentert i februar 2008 av en gruppe forskere ved universitetet i Bonn, deriblant Henning Boecker.

Forskningsgruppen skannet hjernen til en gruppe mannlige langdistanseløpere før, og etter en lengre løpetur for å finne disse til løperes opplevelse av eufori.

Du trenger ikke være langdistanseløper

Det fine er at du ikke trenger å være langdistanseløper for å oppleve det samme. De fleste som bor i Norge har tilgang på en skog i nærheten, og her i Norge er vi veldig gode på og legge til rette nettopp for tur.

Det er ikke slik at man må sette seg i bilen og reise mange timer for å finne fine steder å gå tur. Har du sjekket skogen bak huset? På neste trikkestopp, eller den i umiddelbar nærheten? Om svaret er ja. Er det nok ikke deg denne artikkelen retter seg mot, men om du svarer NEI, bør du fortsette å lese.

Helgen er en perfekt annledning å komme seg ut på tur på. Det krever heller ikke så mye planlegging. Har du tenkt å være ute noen timer kan du enkelt lage med deg litt mat for å holde energinivået oppe? Hva med og spise lørdagsmiddagen ute i skogen? Det er ikke så vanskelig, ei heller krever det så mye planlegging.

F.eks kan du steke noen kjøttboller, ta ut noen pitabrød fra fryseren (eller tacolefser, la de tine i sekken), kutt opp litt grønnsaker, og voilà så har du en perfekt middag som du kan nyte på turen.

Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Vi i utepulsredaksjonen gleder oss til å se alle turbildene neste helg. Husk #utepuls

Innlegget Ikke gjør det så vanskelig, Ut på tur, aldri sur! dukket først opp på Utepuls.no.

Ha blikket opp og frem. På denne måten oprettholder du lettere riktig holdning under løpingen.

1. Blikket
Du bør holde fokuset fremover og ikke titte ned på skoene. Ikke bare er det mer riktig for kroppeholdningen, men det er også tryggere da du ser hva som kommer foran deg og unngå fall.

2. Riktige steg
Du skal verken lande på tærne eller helen. Hvis du lander på tærne vil leggen fort bli stiv og du kan fort utvikle legghinnebetennelse. Om du lander på helen i stegene tar du for lange steg. Dette tar utrolig mye energi og er skadelig. For ett mest effektv steg skal du lande på midten av foten og rulle foten til tærne i det du tar ett nytt steg.

3. Retning
Mange beveger hofter, og føtter når de løper. Prøv å bevege tærne kun i den retningen du skal løpe. Og løpe med foten pekende inn eller ut kan føre til løpeskader.

Armene skal ha en 90 graders vinkel, og beveges i skulderleddet ikke albueleddet.

4. Hendene
Hendene kan ofte virke litt “overflødige” når du løper. Men prøv å holde armene i hoftehøyde. Armene skal ha ca 90graders vinkel. Mange som begynner å løpe har hendene oppe ved brystet. Spesielt når de blir slitne. Fakta er at du blir mer sliten av og holde armene der oppe, og dette gir unødvendig stress til nakke og skuldre.

5. Slappe hender
Når du løper skal du prøve å være så avslappet som mulig i hendene. Du kan godt knytte hendene som om du holder i ett egg, men du skal ikke knuse egget. Det kan føre til unødvendig stress i armer og nakke.

6. Holdning
Du skal være strak og rett i kroppen. Løft hodet og dra skuldrene bakover, brystet frem. Skuldrene skal være avslattep omtrent under ørene. Jo mer sliten man er jo lettere er det og synke sammen i overkroppen. Tenk på det under neste løpetur og du vil merke at du hele tiden kan justere kroppeholdningen flere ganger. Det er ofte når du er dårlig med holdningen at du vil bli ekstra sliten i korsryggen og skuldrene.  Når du er sliten skal du frem med brystet.

Ikke ta for l ange steg, men tenk at hofta alltid skal være over foten i det du setter den i bakken.

7. Armene
Armen skal svinge lett frem og tilbake fra skulderleddet, ikke i albuleddet. Tenk at hele armen er låst i 90 graders vinkel og hele armen skal pendle frem og tilbake.

8. Stegene
Prøv å ha korte ledige steg uten at du skal hoppe fra bakken mellom hvert steg. Dette er både kostnadseffektivt, og skadeforebyggende. Jo mer du “hopper” som en kenguru, jo mer slitasje påfører du kroppen. Prøv å ha ett lavt tyngdepunkt og fjær med knærne istede for at du skal hoppe til neste steg for å komme lengst mulig.

Viktigste tipset for en god løpetur.
Løp i ett rolig tempo du takler. De fleste som starter og løpe, løper ut i alt for stor fart. Da blir du fort sliten, og det vil ødelegge hele turen. Finn ett rolig tempo hvor du føler at du ikke blir så sliten i starten og følg det. Gå gjerne i motbakkene.

Innlegget 8 Tips til bedre løpeteknikk dukket først opp på Utepuls.no.

Holmenkollmarsjen er på mange måter starten på utepuls.no da redaktøren en sen Oktoberdag i 2013 meldte seg på sitt første skirenn. Litt for å tøffe seg, og litt for å gjøre noe annerledes.

Påmeldingen ble gjennomført med blandede følelser. Hva med ski? Funker skiene jeg fikk når jeg var 13, sannsynligvis ikke «top of the class», og hva er seeding? Det står her at jeg er seedet i pulje 18? Hva betyr det?

Spørsmålene flommet over, og det ble mye googling. Altså søk på seeding, og se hva som dukker opp? Ikke mange artikler som omhandler startrekkefølge på ett skirenn. Du blir sannsynligvis veldig god på å så planter, men litt mindre klok hva dette gjelder i ett skirenn.

«Seeding er enkelt forklart puljen du settes i for å kunne gå med de som går i mest mulig likt tempo som deg selv.»

Jeg var definitivt ikke fornøyd med å stå i 18 pulje ut fra start. Jeg måtte da være i bedre form enn pulje 18, jeg som ikke engang eide ett par skikkelig ski, eller hadde gått skirenn før. Etter hvert forsto jeg at for å få bedre «seeding» måtte jeg gå ett skirenn først. Men det måtte være ett som «samarbeidet» med holmenkollmarsjen hvis det skulle telle.

Jeg fant derfor ett annet skirenn jeg kunne gå bare noen helger i forveien, og meldte meg på. Jeg skulle vel være i bedre form enn pulje 18.

En lang historie kort. Jeg fylte en camelback med energidrikk, droppet første drikkestopp. Gikk tom, ble forbigått av en eldre dame som tilbød meg en energibar. Jeg takket høflig nei av ren stolthet. Det ble en lang reise mot mål.

Men, jeg lærte mye under mitt aller første skirenn.

• Camelback med energidrikk fryser, det er også mye syre i energidrikk som du ikke ønsker under høy anstrengelse.
• Tom for energi er kjipt
• Jeg var absolutt ikke i mitt livs form.
• Jeg måtte ha nye ski.
• Jeg ble seedet inn i gruppe 16

Hjemme etter dette skirennet, og med Holmenkollmarsjen rett rundt hjørnet var det mye å ta tak i. Her måtte det googles mer.

• Hvordan unngå og gå tom for energi?
• Hvilke ski skal man ha?

For ikke å gå tom under skirenn.

1. Drikk og ta deg tid på hver eneste drikkestasjon. Det du eventuelt taper her henter du lett inn igjen ved å ikke gå tom.
2. Begynn å spise eller «carbo loade» i forkant. Her er det viktig å spise mye karbohydrater. Dette er en veldig god grunn til å gå skirenn. Her kan du fråtse, og viktig at man ikke går og er sulten 3-5 dager før ett skirenn.
3. Drikk masse vann i forkant. Sliter du med kramper kan det være lurt å drikke en drikk som du får kjøpt på de fleste sportsbutikker som heter «Ringer». Denne hjelper deg og fylle væske- og saltlagrene i kroppen.

– Besøk en lokal sportsbutikk for å få tips til valg av ski. På mindre sportsbutikker er ofte servicen, og kunnskapen vesentlig høyere enn hos de store kjedene, og det vil være større sannsynlighet for at du får riktige ski til nettopp deg.

Å få ski som er riktig tilpasset deg er natt og dag, og ga iallfall meg en helt ny skiopplevelse. Ofte matcher de mindre kjedene også prisene hos de større kjedene om du kjøper pakke.

Klokken var tiiidlig lørdag morgen da jeg satte meg på toget inn til hovedstaden. Frokost på Egon før bussen tok meg videre rett inn i Sørkedalen. Hva hadde jeg gjort? Løypa til Holmenkollen var 52km, og nå sto jeg her på startstreken. Fra start var det en god ånd over hele arrangementet. Snille frivillige fra skiforeningen som hjalp meg. God stemning med musikk og andre som også lurte på hva de gjorde der.

Det var tungt opp bakkene i Sørkedalen. Bakkene føltes uendelige, men siden jeg gikk blant mennesker som gikk i mitt tempo var jeg ikke den eneste som syntes dette var litt tungt. Følelsen ble raskt bedre når vi nærmet oss Heggelivann og solen tittet frem i den vakre snøkledde dalen.

Plutselig var hele den tunge turen opp dit verdt hver eneste dråpe svette, og foran oss lå spennende Nordmarka terreng med sine velkjente kuperte løyper. Nå sto det mennesker langs løypa som heiet, og matstasjonene kom som perler på en snor.

Når vi kom til Kobberhaugshytta ble vi tilbudt smågodt, og boller. Kroppen var langt fra tom slik den var noen helger tidligere. Musklene var møre, men nå begynte vi å nærme oss. Selv om du helst ønsker at det skal være flatt resten er det noe med de siste bakkene til Frognerseteren som er helt spesiell. For der går det nedover, og du får endelig litt tid til å puste før du bare skal gå seiersrunden inne på stadion.

Etter 4timer og 39minutter var målet endelig nådd, og Holmenkollmarsjen var fullført.
Følelsen av å være mørbanket, men gjennomført var uslåelig. Mikset med energien i målområdet ble det nesten euforisk, og stemmen som tidligere hadde sagt til deg at dette var det dummeste du noen gang har gjort var på ett blunk snudd til, -Neste år skal du gå fortere.

Utepuls.no ønsker deg som skal gå Holmenkollmarsjen eller har ett annet mål lykke til.

Innlegget Holmenkollmarsjen + Utepuls = Sant dukket først opp på Utepuls.no.

Ikke bare måtte det testes fordi det beskrives som noe uendelig hardt psykisk, men også fysisk. Hva er det som får unge, gamle, spreke, og utrente til å løpe uendelig lange avstander på hardt underlag?

Bare for ordens skyld, vi var ikke tøffe nok til å begi oss ut på ett maraton. Så hvordan alle de ekstremt råe menneskene som løper det i det hele tatt kommer seg igjennom …. WOW … Det er bare å «bøye seg i hatten».

Vi tok utfordringen på strak arm, i alle fall halvstrak da vi feiget ut og tok en halvmaraton istedenfor en helmaraton. Nå skal det sies at vedkommende har ett relativt godt grunnlag, men ikke løpt noe særlig lenger enn en halvmaraton distanse. Da i rolig tempo, og ikke konkurransetempo. Så med litt selvinnsikt var det enkel avgjørelse å tenke at ett halvmaraton var mer enn nok utfordring som debut på gateløp. Igjen, at mennesker som kanskje ikke har forutsetningene for å fullføre ett maraton allikevel gjør det er helt ekstremt imponerende. Jo lenger tid du bruker, jo mer imponerende er det faktisk.

Okey nok skryt av alle dere fantastiske menneskene som skapte liv under BMW Oslo Maraton i år, og alle tidligere år.
Det var tidlig lørdag morgen, og vi hadde takket ja til utfordringen om å løpe Oslo Maraton ett par dager tidligere. I halvsvime etter en lang uke med lite søvn var det bare å benke seg ned med frokosten med live bilder fra «Det ekte» Maratonet som allerede var godt i gang på NRK. Det var en enorm folkefest, og det var nesten litt uvirkelig at snart skulle vi løpe de samme løypene som du så var fullspekket av mennesker i alle fasonger, med supermanndrakter, og masse liv langs løypa.

Velsmurt maskineri

Etter en stor bolle med havregryn var det bare å hive seg i klærne, og komme seg ned til toget som skulle ta oss inn til Nationaltheatret, og vi skulle plutselig bli en del av folkefesten. Snart var det vi som skulle i manesjen. «Hva hadde vi sagt ja til».

Vi hadde fått utdelt noen blå tøybagger som vi skulle kunne oppbevare klærne i, og det føltes både trygt og enkelt å legge de igjen i skiftesonen foran rådhuset. Trygt fordi det sto funksjonærer og sjekket at du kun tok med baggen som matchet ditt startnummer i det du skulle ut.

Det er ingen tvil om at Oslo Maraton er ett velsmurt maskineri som kan håndtere folkemengden som deltar på ett slikt arrangement. Plutselig var vi geleidet inn mot startstreken, og til hoppende instruktører ble vi plutselig varmet opp før vi skulle ut å løpe 21,1 km i superfart.

Før du egentlig hadde summet deg hørte du speakeren telle ned; 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 PANG.

Plutselig er du veikjeglen

Løpet var i gang, og av en eller annen grunn hadde jeg blitt lurt til å tro at å legge seg i en fart som tilsa 4. 40 på kilometeren skulle være en bra åpningsfart. Det føltes ekstremt bra ut, beina var lette, og du ble nesten irritert på de som løp for sakte foran deg så du måtte løpe sikksakk. Sånn var det… De første kilometerne, helt til vi løp forbi Colosseum. Det er akkurat som du får en hammer i hodet som sier, hæhæ hva er det du egentlig holder på med. Plutselig var det alle andre som løp sikk sakk rundt deg. Når du føles ut som en veikjegle som bare står i veien for alle som vil forbi, og du innser at du ikke er i nærheten av halvveis engang. Øyeblikket du har hørt om, da du må jobbe med hodet kom jo ALT for tidlig.

Foto: Oslo Maraton

Greit, det er jo bare å fortsette. Du må bare sakke farten litt, komme litt ned i puls. Så blir det bedre. Folk i alle fasonger løper forbi deg. Målet om å komme i mål mellom 1.30 og 1.39 virker helt utopisk med den pulsen, og de beina du har akkurat nå. Av en eller annen ulogisk grunn kommer tanken om at du greier i alle fall å komme deg til rådhusplassen. Så kan du hoppe av der, og innse at du ikke er noen maraton eller halvmaratonløper. Enkelt og greit. Ok da kjører vi til Rådhusplassen.

Når du nærmer deg ser du rundt deg, og begynner å tenke på alle de fantastiske menneskene som faktisk fullfører med enda dårligere forutsetninger enn deg selv. Du har jo trossalt trent litt, og selve distansen er jo ikke problemet. Det største problemet er hvor fort du egentlig klarer dette. Jo nærmere rådhusplassen vi kommer jo mer tar tankene om å i alle fall fullføre løpet å ta over. Ikke bry seg om tiden, men inspirere og heie på alle de andre som har det enda verre enn deg. Målet er å i alle fall komme i mål under 2 timer. Så kan man forsvare det med at du heiet frem andre.

Når hodet jobber imot deg

Siste halvdel går opp og rundt st hanshaugen. Her er det litt motbakke, og på vei opp møter du ballongmannen med 1.30 tiden på vei nedover. Greit, den glapp, men nå er du så nærme. Det blir mange klapp på skulderen og irriterende «Heia, nå er du snart i mål –Kom igjen» til stakkars andre deltagere som er på vei inn mot mål i maraton distansen. Ja for du trodde vel ikke jeg løp forbi så mange halvmaratonløpere. De løp forbi meg. Plutselig dukker 19km skiltet opp, og du forstår at nå nærmer du deg mål. Titter ned på klokka, og ser at den overraskende nok er på 1.30. Oj nå er faktisk målet om å kommme inn på 1.40 reelt. 2km og 100meter skal være oppnåelig på 10minutter. Nå er det bare å sette opp dampen, og håpe på ikke alt for mange oppoverbakker som sluker tid. Heldigvis går det mest nedover selv om man tar en liten runde rundt stortinget med påfølgende liten bakke før man runder hjørnet mot oppløpet.

Det blir en kamp mot klokka dette, og det er bare å tyne ut det siste man har. Melkesyra spruter, leggene er som en fjær som står i alt for stort spenn. Klar til å bare snappe når som helst, men tiden er innen rekkevidde så her tar man alle sjanser, pulsen stiger beina går som en «looney toon» kanin under deg til ett svalestup over mållinjen.

Foto: Oslo Maraton

Du får ikke ligge der så lenge, for det kommer andre som trenger plassen til å «svalestupe» på så du blir fort geleidet videre inn i rekka så du kan få i deg litt veltrengende væske og karbohydrater.

Du rekker å se på klokka, og ser at den sier 1.39.36. HVA? Det gikk? Følelsen av tilfredstillelse overdøver alle smerter i bein, og kropp. Følelsen av å ha vært med på noe slikt er nesten som en liten «ut av dæ sjæl opplevelse». Helt rått, og ekstremt gøy.

Sett deg mål

Vi har jo tidligere snakket om dette med å sette seg mål. Det er ingen tvil om at dette er ett slikt. Skulle det ikke friste med ett helt maraton, kan man også løpe både halvmaraton og 10 for Grete under BMW Oslo Maraton.

Innlegget Vi tester Oslo (halv)Maraton dukket først opp på Utepuls.no.

Coxa Carry sier om sin egen sekk, “Feel the freedom. Opplev total rørelsesfrihet, og vektløshet på dine skuldre uten gnagsår.”

Vi har testet Coxa Carry under: Ski, løping, og sykling.

Vi kan jo begynne anmeldelsen slik: Ingen flere såre skuldre. For er det en ting Coxa Carry holder så er det akkurat dette. Sekken er lett (Bare 800gram) i seg selv, og kjennes knapt på skuldrene. Sekken hviler på hoftene, og merkes knapt. Vi begynte å teste sekken allerede under Birkebeinerrennet i Mars. På de 54km over fjellet fra Rena til Lillehammer er alle deltagere pliktige til å bære en sekk som veier 3,5kg. Dette har resultert i mange såre skuldre og slitne rygger.

Glemt sekken?
I år ble det ren staking på testpersonene. Ved passering av målstreken så vi alle som fikk kontrollveid sekken sin. Vi ble nesten bekymret for at vi hadde glemt sekken i år, for det var kanpt tegn til såre skuldre eller svette rygger. Vi opplevde sekken som svært behagelig under hele løpet, og følelsen av å ikke ha noen sekk på ryggen i det hele tatt var til å ta og føle på.

Om det skulle være noe å trekke fra så er det selve kryssreimen som noen ganger gnagde litt under haka. Spesialt når du staker gled sekken litt lenger oppover magen. Dette er ifølge produsenten justeringer som kan ordnes, og det skal innrømmes at akkurat disse justeringene i forkant av birkebeinerrennet ble nedprioritert i de sene nattetimene.

Sekken ble videre benyttet under skarverennet som går i en annen stilart, og her opplevde vi overhodet ingen ubehag med kryssreimen. Videre har Coxa Carry fått være med oss på en rekke sykkel, og løpeturer.

Leverer langt over forventningen.
Generelt kan man si at Coxa Carry har levert til forventinger. Sekken oppleves som svært behagelig på alle punkter. Det hjelper utrolig mye at sekken har en rekke finurlige løsninger. Blant annet har man noen ekstra lommer som kan monteres på skulderreimene, og vi har ved en rekke konkurranser brukt posen som følger med til gels under løp. Man kan også legge inn hele to forskjellige cammelback poser i denne, og ha med seg totalt 3liter væske. Perfekt om man deltar på løp å ikke vil bære all den ekstra vekten på skuldrene.
Dette er en super sekk for mindre dagsturer, eller. Alt i alt er testpanelet enige om at dette en oppfinnelse fra Sverige som får enstort pluss i vår marg. Flere slike oppfinnelser TAKK.
Det neste må kanskje være en real tursekk for flere dagers tur. Det hadde virkelig vært behagelig å kunne bære med seg enda flere kilo uten såre skuldre. En kjapp titt på websidene til Coxa Carry viser at det er flere spennende nyheter på gang.

Vi gleder oss til fortsettelsen fra de svenske oppfinnere. Utepuls heier.

Oppdatering:
Under årets Birkebeiner fikk Team Lager 157, og Skigo XC Teams Thomas Gifstad benytte en ny prototype med ny-utviklede skulderreimer, og ment kun for drikkesystem. Testperson Thomas Gifstad (som ble nr 21), kunne melde om en helt fantastisk videreutvikling, og enda mer comfort. Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Ryktene sier at den nye sekken vil komme i salg tidlig sommer / sen vår, og er perfekt for terrengsykling og andre aktiviteter der man behøver veske som man ikke kjenner at man bærer.

TIPS: Bruk tid på og justere sekken med riktige klær før du legger ut på tur.

Les mer om produktet på deres egen side: https://coxacarry.com/sv/webshop/product/1/1/ryggsack-coxa-m10/3/1/

Innlegget UTETEST: Coxa Carry – Sekken du knapt kjenner. dukket først opp på Utepuls.no.

For mange er det verste tiden på døgnet når klokka ringer. Du må rulle deg ut av sengen etter utallige snooz på alarmklokken. Dette gjelder selvfølgelig ikke for alle. Noen er bare morgenfugltypen, noen blir vekket av hoppende barn i sengen.

Uansett hvilken type du er om morgenen så er energinivået hos de fleste ganske lavt så tidlig. Du har uttallige plikter som skal gjøres iløpet av dagen, og det finnes tusenvis av unnskyldninger for at man ikke får tid til noe som heter trening denne dagen. Vi er alle der, om ikke alltid så iallfall i perioder. Det er mye som skal klaffe for at man skal kjenne overskudd til trening.

Egentlig burde det være stikk motsatt.

Trening GIR nemlig energi. Sliter du med tidsskjemaer er kanskje mosjon til og fra arbeidet måten å gjøre det på. Bor du i en større by vil du mest sannsynlig spare tid også. Du slipper den evigvarende rushtrafikken, og du kommer på jobb med en helt annen energi. Frisk luft og økt blodsirkulasjon får nemlig kroppen i gang, og du vil ganske sikkert både være mer fokusert, og opplagt under arbeidsdagen.

Så tenker du…

Du er sliten etter endt arbeidsdag, og lengter etter sofaen. Men for de fleste er det ganske lang vei til sofaen etter en arbeidsdag. Da skal man ta vare på det sosiale på hjemmebane, med venner, lage middag, styre og stelle hjemme, og kanskje er det andre aktiviteter?

Hvordan skal jeg orke og komme meg hjem igjen?

Her er svaret nesten utelukkende det samme som nevnt tidligere.
Mosjoner deg hjem. På samme måte som på morgenen setter du kroppen i gang igjen, og gjør deg klar for en ny “økt” på hjemmebane. På mange måter nullstiller du kroppen, og gir den masse energi til å ta fatt på dagens andre “etappe”.

Det er ikke mer vanskelig enn hva du gjør det til selv.

Velg en form for aktivitet som ikke får deg opp i makspuls. Kanskje kan du investere i en el-sykkel. Ha skift i en sekk, drikk masse vann, og kanskje har du en liten matbit med deg.

Ta deg tid og nyt veien til jobben. Det er mange ting du overser fra bilen din. Samle inntrykk, og la morgenen møte deg med storm.

På vei hjem fra jobb kan du ta i litt mer om du ønsker det. Skulle formen være slik at du knapt kommer deg frem på en sykkel uten å svette finnes det alternativer som el-sykkel. Vi kan også garantere at sykler du til jobb hver dag vil ikke svettingen være ett vedvarende problem. Finn farten du kan holde uten å gå så høyt i puls. All aktivitet, lav eller høy puls er trening. Test deg frem.

Det er mange alternativer for å trene før jobb. Gjør din favorittaktivitet, og test dette i en uke. VI kan garantere at det er hardt i begynnelsen, men vi kan også garantere at du vil føle økt velvære både mentalt og fysisk om du gjennomfører challenget.

Tagg gjerne dine bilder med #Utepuls og #AktivTilJobben på instagram og facebook.

Skulle det være spørsmål eller problemstillinger til dette så ta gjerne kontakt med oss på utepuls sin facebook side.

Det finnes alltid en løsning.

Innlegget Ikke tid til trening? Slik får du mer energi. dukket først opp på Utepuls.no.

TRENING

Skal du ha med barna på tur/trening pass alltid på at treningen blir en lek. Å være i bevegelse elsker alle barn, men ikke når de blir tvunget. Derfor bør du legge opp til noen leker på veien. Lek forskjellige former for fartslek som sisten, å løpe slalåm mellom trærne, hoppe på stubber eller lignende. La barna være med å bestem hvor dere skal trene. Dere kan også ta en aktiv pause, der dere f.eks. klatrer i trær, balanserer eller ruller nedover bakkene. En felles tur på rulleskøyter, sparkesykkel eller skateboard vil de fleste barn se på som ren lek.

La ungene sykle
La barna sykle mens du løper deg en tur.

Dra til svømmehallen
Å være i svømmehallen er masse trening for liten og stor, opp og ned av vannet hele tiden.

Tren mens barna leker
Finn en lekeplass du kan løpe rundt, men alikevell ha fullt fokus på barna.

Tren mens barna trener
Går barna på aktiviteter kan du utnytte tiden de er på trening til å trene litt selv. Ta med deg joggeskoene du også, og løpe deg f.eks en tur mens barna trener.

Sett dere et mål
Skal du ha med barna på tur er det alltid lurt å sette seg mål

Yoga i hagen
hold en positur og pust inn den friske uteluften. Se hvem som kan holde utgjøre lenger: du eller barna!

Spill fotball
Fotball er perfekt for å få opp sprintegenskapene hos dere begge og gir god koordinasjon

Gå på tur
Se etter kongler og andre kule ting i naturen

Finn en lekeplass
Se etter en ny lekeplass. Du kan faktisk ble med abrnet og utforske det sammen. Ta litt hangups, klatre i stativene etc.

Innlegget Med barna på trening dukket først opp på Utepuls.no.

Oppgave # 1: Rengjør sykkelen.
En ren sykkel forlenger levetiden på alle komponentene, akkurat som en ren bil varer lenger.

Hva gjør du: Bruk ett grunnleggende biologisk nedbrytbart rengjøringsmiddel/avfettingsmiddel (Dette får du kjøpt på de fleste sportsbutikker til under en hundrelapp), et håndkle og en gammel tannbørste til å rengjøre alt: rammen, kjede, kjedets ringer, kassett, utvendige gir, pedaler, bremser og sete. Gjør en innsats for å bruke så lite vann som mulig. Fjern også setestammen (røret koblet til setet ditt som glir inn i rammen) og rengjøring det, og legge til en liten mengde sykkelfett før du fester den. Dette fettet vil vare lenger enn olje, som tørker ut raskere, og vil også fungere som en barriere mot rust i seterøret.

Oppgave # 2: Kontroller bremsesystemet.
Bremser er en viktig del av sykelen.

Hva gjør du: Først, sjekk bremseklossene, den rektangulære gummiputen som gnir mot metallfelgen. Akkurat som bremsene i bilen slites sykkelbremser ned over tid og må byttes ut. Bruk en lommelykt for å vurdere om putene er slitt jevnt. Hvis du oppdager en sår eller annen ujevnhet må du kanskje justere bremsene. Deretter tester du bremsehendelen på styret for og se om bremseklossene treffer kanten på samme tid. Hvis de ikke gjør det, kan du justere bremser med bremsearmen/strammeskruen, som ligger på en av bremsehendelene nær dekket. Hvis du legger merke til for mye slakk i kabelen når du drar bremsen kan du justere dette på enden av spaken (der kabelen går inn i huset) for å stramme kabelen til bremsene, og dermed gjør at bremsene reagere raskere.

Ett dårlig bremsesystem kan føre til tap av kontroll under syklingen, noe som kan føre til ulykker eller alvorlige skader. Hvis du konkludere med at bremsene ikke fungerer som de skal, kan du ikke sykle; ta den med til en sykkelbutikk som hjelper deg og reparere.

Oppgave # 3: Sjekk hjulene.
Hjul (felger) holder dekkene på plass og gir stabilitet og jevnhet unde syklingen.

Hva gjør du: Rengjør hjulene med rensevæske og en ren, tørr klut. Inspiser felger for hakk, skraper, bulker eller andre skader. Deretter heve den ene enden av sykkelen og snurre hjulet. Hjulet skal bevege seg jevnt, uten vingling. Gjenta på det andre hjulet.

Skadede felger forårsake ujevn slitasje på dekk og bremseklosser, noe som kan forkorte hjulets levetid. I tillegg ujevn dekkslitasje fører vanligvis til punktering

Oppgave # 4: Smøring.
Olje kjeden og andre komponenter i drivverk. Dette hjelper på levetiden og gjør at gir og andre elementer fungerer som de skal. Olje reduserer også opphopning av smuss og skitt, noe som bidrar til å øke ytelsen til de bevegelige delene.

Hva gjør du: Smør jevnt på kjedet mens du rotere pedalene i mot klokka. Husk også å smøre bevegelige deler på giret, dreiepunktet på bremsespakene og utildekket kabeltråd . Husk å tørke av overflødig olje med en ren, tørr klut, spesielt på kjeden.

Et riktig smurt sykkel gjør giring og bremsing lettere, og øker dermed ytelse og opplevelse. Du kan fikse små rustflekker ved å gni dem med stålull. Det kan være lurt å bruke arbeidshansker for å beskytte hendene som stålull kan forårsake splinter i huden. Det er vanligvis altfor vanskelig å fjerne rust fra visse komponenter (f.eks kjede), dersom kjedet er rustet eller andre bevegelige elemter er rustet bør dette skiftes ut.

Oppgave # 5: Sjekk at alt sitter.
Nå har du vært igjennom de fleste viktige punkter, men du vil jo ikke at noe skal falle av under din neste sykkeltur.

Hva gjør du: Gå over med en umbrakonøkkel og sjekk at alle deler sitter som de skal. Styre, sete, pedaler etc.

#GodSykkelTur

Innlegget Slik får du får du sommerklar sykkel dukket først opp på Utepuls.no.