Nyere forskning belyser noen vanlige misoppfatninger vi måtte ha om trening-og noen fakta som kan hjelpe oss med å utforme vår egen optimal treningsplan.
Myte #1: Trening gir bare fordeler for kroppen.
Trening er bra for hjertet, muskler og bein, og reduserer risikoen for en rekke helseproblemer, fra diabetes til nyresykdom til leddgikt. Men mange er ikke klar over at ett annen svært viktig organ, nemlig HJERNEN også tar skade av inaktivitet. Du har sikkert lest om “hjernetrim” og spesielle dataprogrammer for å bygge opp sinnet og minne. Men å trene musklene i hjernen er like om ikke mer viktig når det gjelder å beskytte hjernens helse. Fysisk trening styrker forbindelser i hjernen og reduserer de skadelige effektene av stress og depresjon. Det bremser også krymping av hjernen som skjer når vi blir eldre. Eksperter sier aktiviteter som samtidig engasjerer både sinn og kropp kan være spesielt gunstig. Tennis eller folkedans, anyone?
Myte #2: Det er en spesifikk treningsform alle har utbytte av.
Med svært få unntak kan alle ha nytte av å legge til mer fysisk aktivitet i hverdagen. Men riktig type og intensitet på trening varierer fra individ til individ, avhengig av alder, fysisk tilstand og andre faktorer. Du trenger ikke å være maratonløper å være i god form. Uansett hvilket intensitetsnivå du har på treningen bør det inneholde totalt en blanding av aerobic (eks. Løping), styrke (eks. pushups, hangups) og fleksibilitets komponenter (eks. Yoga), samt øvelser som forbedrer balansen. Sykling, dans, gå tur med hund, stoløvelser. Selv å spille aktive videospill kan gi deg en god treningsøkt. Prøv deg frem til hva som funker for deg.
Myte #3: Løping er bedre trening enn å gå.
Moderat tempo gange kan være like effektivt som å løpe for å redusere blodtrykk, kolesterol, samt minke risikoen for diabetes og hjertesykdommer. Forskere som samlet informasjon fra 33.000 løpere og 16.000 turgåere i løpet av en seks års periode viste nettopp dette. Studien sammenlignet avstanden deltagerene la ned, ikke av hvor lang tid treningen tok. Ut fra lengden deltagerene gikk fant de at det var nedlagt kilometer og ikke treningens intensitet som var avgjørende. Helsefordelene var de samme for de som gikk tur som de som løp. Jo mer løperne løp og mer turgåerene gikk, jo bedre de var i helsemessige fordelene. Hvis mengden av energi brukt var den samme mellom de to gruppene, var de helsemessige fordelene de samme var sammenlignbare.
Myte # 4: Trening må være planlagt og strukturert.
Illustrajonsbilde
Sporadiske aktiviteter som en tur hver andre uke gir ikke samme nytte som vanlig, hyppig trening. Imidlertid tyder nyere forskning på at dine daglige treningsmål ikke behøver å være harde økter. Det viktige er å være i daglig fysisk aktivitet som å gå en tur eller gjøre aktive ting fremfor sofaen. Forskerene har bla. rapporterte at små mengder av aktivitet, selv så lite som ett til to-minutters intervaller av 30 minutter per dag kan være like gunstig som lengre økter. OSU professor Brad Cardinal sier: “Vi er designet av naturen som vesener som er ment å flytte. I vårt samfunn, vil du alltid bli presentert med ting som lokker deg til å sitte eller være mindre aktiv på grunn av teknologi, som å bruke en løvblåser i stedet for en rake. Å gjøre fysisk aktivitet en livsstil er mer kostnadseffektivt enn ett dyrt treningssenter medlemskap. Det er enklere å legge om livet på dette nivået, og på lang sikt, vil du bli sunnere, og føle deg bedre. Se etter små måter du kan være mer aktiv. I stedet for å løpe en halv mil, prøv sykling eller gå den samme distansen; i stedet for å bruke en gressklippertraktor, bruke en vanlig klipper du må dytte; i stedet for å sitte i sofaen under reklamepausen, bruk tiden på å gjøre noen sit-ups eller “jumping jacks”; og når du snakker i telefonen, gå rundt i stedet for å sitte.
Myte # 5: Birkengenerasjonen er i bedre form enn andre.
Illustrajonsbilde
Birkengenerasjonen har et rykte som svært treningsbevisste. Stereotypen kjører gjerne på med hard trening hver dag, og har gjerne en personlig trener. Likevel strider dette med det sanne bildet. Nyere forkning tyder forskning tyder nemlig på at “birkengenerasjonen” faktisk er i dårligere form enn sine foreldre, med en høyere rate av dårlig helse og nedsatt funksjonsevne. Hva kommer denne trenden av? Bare 18 prosent av birkengenerasjonen får den anbefalte daglige mengden av trening. Mange sitte ved et skrivebord i åtte timer eller mer. Når de er borte fra jobben brukes fritidennemlig med en rekke fristende-men stillesittende-elektronisk underholdning. Til tross for sitt eget bilde av seg som selv som en aktiv senior. Må man nemlig også bruke tiden på de små aktivitetene i løpet av en dag.
Så hva venter du på?