Ett av vinterens fineste eventyr foregår rett utenfor døren til over 1/5 av Norges befolkning. Holmenkollmarsjen er folkets Holmenkolldag. Du som trener hver dag, du som trener litt, eller du som bare liker en fin tur i marka.
Holmenkollmarsjen er på mange måter starten på utepuls.no da redaktøren en sen Oktoberdag i 2013 meldte seg på sitt første skirenn. Litt for å tøffe seg, og litt for å gjøre noe annerledes.
Påmeldingen ble gjennomført med blandede følelser. Hva med ski? Funker skiene jeg fikk når jeg var 13, sannsynligvis ikke «top of the class», og hva er seeding? Det står her at jeg er seedet i pulje 18? Hva betyr det?
Spørsmålene flommet over, og det ble mye googling. Altså søk på seeding, og se hva som dukker opp? Ikke mange artikler som omhandler startrekkefølge på ett skirenn. Du blir sannsynligvis veldig god på å så planter, men litt mindre klok hva dette gjelder i ett skirenn.
«Seeding er enkelt forklart puljen du settes i for å kunne gå med de som går i mest mulig likt tempo som deg selv.»
Jeg var definitivt ikke fornøyd med å stå i 18 pulje ut fra start. Jeg måtte da være i bedre form enn pulje 18, jeg som ikke engang eide ett par skikkelig ski, eller hadde gått skirenn før. Etter hvert forsto jeg at for å få bedre «seeding» måtte jeg gå ett skirenn først. Men det måtte være ett som «samarbeidet» med holmenkollmarsjen hvis det skulle telle.
Jeg fant derfor ett annet skirenn jeg kunne gå bare noen helger i forveien, og meldte meg på. Jeg skulle vel være i bedre form enn pulje 18.
En lang historie kort. Jeg fylte en camelback med energidrikk, droppet første drikkestopp. Gikk tom, ble forbigått av en eldre dame som tilbød meg en energibar. Jeg takket høflig nei av ren stolthet. Det ble en lang reise mot mål.
Men, jeg lærte mye under mitt aller første skirenn.
- Camelback med energidrikk fryser, det er også mye syre i energidrikk som du ikke ønsker under høy anstrengelse.
- Tom for energi er kjipt
- Jeg var absolutt ikke i mitt livs form.
- Jeg måtte ha nye ski.
- Jeg ble seedet inn i gruppe 16
Hjemme etter dette skirennet, og med Holmenkollmarsjen rett rundt hjørnet var det mye å ta tak i. Her måtte det googles mer.
- Hvordan unngå og gå tom for energi?
- Hvilke ski skal man ha?
For ikke å gå tom under skirenn.
- Drikk og ta deg tid på hver eneste drikkestasjon. Det du eventuelt taper her henter du lett inn igjen ved å ikke gå tom.
- Begynn å spise eller «carbo loade» i forkant. Her er det viktig å spise mye karbohydrater. Dette er en veldig god grunn til å gå skirenn. Her kan du fråtse, og viktig at man ikke går og er sulten 3-5 dager før ett skirenn.
- Drikk masse vann i forkant. Sliter du med kramper kan det være lurt å drikke en drikk som du får kjøpt på de fleste sportsbutikker som heter «Ringer». Denne hjelper deg og fylle væske- og saltlagrene i kroppen.
– Besøk en lokal sportsbutikk for å få tips til valg av ski. På mindre sportsbutikker er ofte servicen, og kunnskapen vesentlig høyere enn hos de store kjedene, og det vil være større sannsynlighet for at du får riktige ski til nettopp deg.
Å få ski som er riktig tilpasset deg er natt og dag, og ga iallfall meg en helt ny skiopplevelse. Ofte matcher de mindre kjedene også prisene hos de større kjedene om du kjøper pakke.
Klokken var tiiidlig lørdag morgen da jeg satte meg på toget inn til hovedstaden. Frokost på Egon før bussen tok meg videre rett inn i Sørkedalen. Hva hadde jeg gjort? Løypa til Holmenkollen var 52km, og nå sto jeg her på startstreken. Fra start var det en god ånd over hele arrangementet. Snille frivillige fra skiforeningen som hjalp meg. God stemning med musikk og andre som også lurte på hva de gjorde der.
Det var tungt opp bakkene i Sørkedalen. Bakkene føltes uendelige, men siden jeg gikk blant mennesker som gikk i mitt tempo var jeg ikke den eneste som syntes dette var litt tungt. Følelsen ble raskt bedre når vi nærmet oss Heggelivann og solen tittet frem i den vakre snøkledde dalen.
Plutselig var hele den tunge turen opp dit verdt hver eneste dråpe svette, og foran oss lå spennende Nordmarka terreng med sine velkjente kuperte løyper. Nå sto det mennesker langs løypa som heiet, og matstasjonene kom som perler på en snor.
Når vi kom til Kobberhaugshytta ble vi tilbudt smågodt, og boller. Kroppen var langt fra tom slik den var noen helger tidligere. Musklene var møre, men nå begynte vi å nærme oss. Selv om du helst ønsker at det skal være flatt resten er det noe med de siste bakkene til Frognerseteren som er helt spesiell. For der går det nedover, og du får endelig litt tid til å puste før du bare skal gå seiersrunden inne på stadion.
Etter 4timer og 39minutter var målet endelig nådd, og Holmenkollmarsjen var fullført.
Følelsen av å være mørbanket, men gjennomført var uslåelig. Mikset med energien i målområdet ble det nesten euforisk, og stemmen som tidligere hadde sagt til deg at dette var det dummeste du noen gang har gjort var på ett blunk snudd til, -Neste år skal du gå fortere.
Utepuls.no ønsker deg som skal gå Holmenkollmarsjen eller har ett annet mål lykke til.