Den som ikke setter av tid til trening må før eller senere sette av tid til sykdom.
TEKST: TORIL MOE OG MERETE HOLEN RIMSTAD, SPESIALRÅDGIVERE FYSISK AKTIVITET, KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET.
Mennesker med psykiske lidelser dør mellom 10 og 15 år tidligere enn andre – og rusavhengige opp til 25 år tidligere. De fleste av disse dør av somatiske sykdommer som kreft, hjerte-karlidelser og kols. Lidelser som er knyttet til risikofaktorer som feilernæring, stort alkoholinntak, røyking og inaktiv livsstil. Fysisk aktivitet er godt dokumentert og effektivt i forebygging og behandling av psykiske problemer og lidelser.
Oppfordres til økt bruk bruk av fysisk aktivitet
Det offentlige oppfordrer til økt bruk av fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Det bør få konsekvenser for behandlingstilbudet til alle psykisk syke uavhengig av diagnose og hvor de blir behandlet. Skal fysisk aktivitet få effekt må det tilrettelegges regelmessig og inngå som en integrert del av behandlingen eller som et alternativ til medikamentfri behandling.
Kun 30 minutter fysisk aktivitet hver dag er forebyggende
Forskning viser at fysisk aktivitet gir økt velvære som bidrar til større selvtillit og positiv mestringsfølelse. Humøret, søvn- og livskvaliteten bedres. I tillegg reduseres risikoen for overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Ved regelmessig fysisk aktivitet forebygges demens og immunforsvaret styrkes. Aktivitet i grupper gir sosiale fordeler og reduserer følelsen av ensomhet og isolasjon.
Forskning viser at anbefalingene på 30 minutter moderat daglig aktivitet gir effekt på den mentale helsen. Økt mengde og intensitet vil gi ytterligere helseeffekt.
Nyere forskning viser også at fysisk aktivitet er godt for hjernen da blant annet trening øker blodtilstrømningen til hjernen opptil tjue prosent. Kondisjonstrening tre ganger i uken kan gjøre oss gladere, sterkere, smartere, mer kreative og redusere plagsomt stress.
Hva som er den beste aktiviteten, den rette intensitet, varigheten og frekvensen kan diskuteres. Uansett så er den beste aktiviteten den du faktisk gjør! Og all aktivitet er bedre enn stillesitting!
Fysisk aktivitet som medisin
Merete Holen Rimstad og Toril Moe, spesialrådgivere fysisk aktivitet, OUS.
Ved tyngre depresjoner bør medikamenter brukes sammen med fysisk aktivitet (Helsedirektoratet).Ved behandling av milde depresjoner bør fysisk aktivitet tas i bruk først og før man bruker medikamenter!
Gjøres aktiviteten utendørs gir dagslyset tilskudd til naturlig vitamin D. Både dagslys og vitamin D virker forebyggende på depresjon. Videre gjør fysisk aktivitet oss naturlig trøtte og behovet for sovemedisin kan reduseres.
Fysisk aktivitet kan ha gunstig effekt på rusavhengige. De som blir motiverte og kommer i gang har fått mindre behov for å ruse seg. Erfaringer viser dessuten at fysisk aktivitet demper abstinenssymptomer. Jevnlig fysisk aktivitet over tid kan også gjøre det lettere å bli rusfri.
Alle som starter med medisiner mot psykose, har økt risiko for vektøkning. Ordineres fysisk aktivitet tidlig i behandlingsforløpet er det mulig å unngå denne utviklingen av overvekt.
«Pasientene har sluttet med blant annet blodtrykkssenkende medisiner, kolesterolsenkende medisiner, diabetesmedisiner, smertestillende, sovemedisiner og antidepressiva som følge av treningen.» Fastlege om erfaring om å trene sine pasienter.
Den gode avhengigheten
Erfaringer viser at pasienter og personale blir mer likestilt under fysisk aktivitet og det er lettere å se og ivareta pasientens behov for autonomi. Fysisk aktivitet kan bli en god avhengighet og en avledning og pause fra vonde tanker og opplevelser.
«Du har reddet livet mitt. Du kom bort til meg da jeg satt innerst i en krok og spurte om jeg ville være med i gymsalen og trene. Det ble starten på et langt og aktivt liv for meg.» Sitat fra pasient
”Jeg skjønner ikke at de pasientene jeg møter her i gymsalen er de samme som jeg møter i avdelingen. Her er de som ”den rosa panteren”. I avdelingen sitter de passive, sammenkrøpet og utilnærmelige.” Sitat overlege etter en treningsøkt med pasienter
Flere av våre pasienter har også uttrykt under en treningsøkter at de synes det er lettere å snakke om ting når vi gjør aktivitet sammen med dem.
Gjennom arbeid med eldre har vi erfart at de som kommer i gang og fortsetter med fysisk aktivitet etter utskrivelse, blir mer selvhjulpne og klarer å bli boende lengre hjemme.
Hvordan motivere til fysisk aktivitet ?
Psykisk syke oppfattes som lite motiverte for fysisk aktivitet. Avgjørende for pasientene er at de får drive fysisk aktivitet sammen med helsepersonell, familiemedlemmer og betydningsfulle andre. Pasientene fremhever også behovet for å bli sett og hørt og få anerkjennelse for det de gjør.
Vår jobb er å være motivator, gi personalet faglig påfyll og inspirere de til å drive fysisk aktivitet sammen med pasientene. Personalet motiverer pasientene gjennom å være gode forbilder og tilrettelegge aktiviteter som gir gode mestringsopplevelser og økt bevissthet om egne ressurser.
Til dette arbeidet kan tilpassende aktivitetsopplegg, arrangement og utstyr som pulsklokke, skritt-teller og treningsapper være motivasjonsfremmende. Å avklare egne mål, interesser, vilje til innsats og evne til følge opp er nyttig.
Motivasjon er det som får deg i gang, vaner er det som får deg til å fortsette. Jim Ryun
Råd for å komme i gang
- Finn en aktivitet du liker
- Start rolig og øk aktivitetsmengden etter hvert
- Øk hverdagsaktivitetene
- Gjør gjerne aktivitet sammen med andre
- Gjør fysisk aktivitet til en vane
- Husk: Det er aldri for sent å begynne – de i dårligst form har mest å hente!
Fysisk aktivitet bør sidestilles med annen behandling
Målet fremover er at alle psykisk syke får tilbud om fysisk aktivitet som en del av behandlingen og at fysisk aktivitet sidestilles med annen behandling som medisiner og samtaleterapi.
Hvis vi kunne blandet alle de gode virkningene av fysisk aktivitet i en pille, ville den vært en bestselger på pillemarkedet. Den ville også vært fri for bivirkninger P. F. Hjort
Fysisk aktivitet som medisin bør inngå som et fag i alle helsefaglige utdanninger, og økt forskning på bruk av fysisk aktivitet både som ikke-medikamentell behandling og i kombinasjon med medikamenter er nødvendig og bør prioriteres. Flere aktivitetsleger og vandrende psykologer vil kunne bidra til en endring i behandlingskulturen i psykisk helsevern. (Aktivitetsleger er leger som kjenner potensialet til fysisk aktivitet som medisin, og som benytter seg av dette til beste for sine pasienter i behandling, forebygging og veiledning).
Tilrettelagte aktivitetstilbud
I Oslo finnes ulike tilrettelagte tilbud for personer med psykiske utfordringer:
- Aktiv på dagtid Treningstilbud til personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
- Frisklivssentraler Tilbud til personer som har eller har økt risiko for sykdom, og trenger hjelp til endring av levevaner
- Treningskontakter. Støttekontakter som er kurset for å hjelpe personer i gang med fysisk aktivitet/trening.
- Aktivitetshus. Lavterskeltilbud til personer med psykiske utfordringer.
- Brosjyren Aktivitetshåndboken for dummies.
Publisert med tillatelse fra Oslo Universitetssykehus blogg. ekspertsykehusetblog.wordpress.com
